Solceller i borettslag: dette må styret vite før vedtak

Solceller er blitt et vanlig energitiltak i norske boligselskap. Takflatene er store, strømmen kan brukes lokalt, og støtteordninger kan redusere investeringen. Samtidig avgjør rekkefølgen om prosjektet blir teknisk og økonomisk godt.

Passer taket?

Det første spørsmålet er ikke pris, men tilstand. Et solcelleanlegg planlegges for lang levetid. Dersom taket har vesentlig kortere restlevetid, bør takrehabilitering og solceller vurderes som ett prosjekt. Ellers kan anlegget måtte demonteres og remonteres når taket senere skal skiftes.

Deretter vurderes orientering, helning og skygge. Flate tak kan fungere godt med oppvinklede paneler, mens øst–vest-vendte flater ofte gir jevnere produksjon gjennom dagen. Skygge fra nabobygg, trær, piper og tekniske installasjoner må kartlegges før produksjonen beregnes.

Hva koster det, og hva gir det?

Som et tidlig erfaringsintervall kan større anlegg ligge rundt 12 000–18 000 kroner per installert kWp, men takløsning, adkomst, elektroarbeider, brannkrav og anleggsstørrelse kan flytte prisen betydelig. Et konkret styrevedtak bør alltid bygge på oppdaterte tilbud og dokumenterte forutsetninger.

Et anlegg på 100 kWp kan i Oslo-området ofte produsere omtrent 85 000–95 000 kWh i et normalår. Verdien avhenger av hvor mye som brukes i bygget når strømmen produseres. Lokal bruk kan redusere kjøp av kraft og deler av nett- og avgiftskostnaden, mens overskudd som leveres til nettet normalt har en annen verdi.

Deling av solstrøm i boligselskapet

Delingsordningen gjør det mulig å fordele overskuddsproduksjon til andre målepunkter på samme gårds-, bruks- og eventuelt festenummer. Produsenten melder produksjonsmålepunkt, mottakere og fordelingsnøkkel til nettselskapet, som registrerer løsningen i Elhub.

For deling innenfor samme eiendom kan anleggene som deltar samlet ikke overstige 1 MW AC. Dette er en viktig presisering: grensen er ikke 5 MW for den ordinære ordningen som typisk brukes av borettslag.

Støtte må avklares før bestilling

Enova kan støtte forbedring av energitilstanden i boligselskap med inntil 25 prosent av de totale prosjektkostnadene, begrenset til 10 millioner kroner per prosjekt. Solceller kan inngå når tiltaket er del av en kvalifiserende, helhetlig energioppgradering.

For borettslag og sameier i Oslo har Klimaetaten en egen solenergiordning som kan dekke inntil 30 prosent av kostnadene, begrenset til 5 000 kroner per kWp og maksimalt 3 millioner kroner per søknad. Det samme solenergianlegget kan ikke få støtte både fra Enova og Oslo kommune.

Ordningene krever riktig rekkefølge. Bindende avtale eller igangsetting før søknad eller tilsagn kan gjøre at støtten faller bort. Vilkårene må derfor kontrolleres for hvert konkret prosjekt.

På Øvre Haugen utgjorde samlet innvilget støtte 13 millioner kroner. Prosjekttallet viser hvorfor støttearbeidet må behandles som en del av prosjektutviklingen – ikke som et tillegg etter at løsning og kontrakt er låst.

Hvilket vedtak kreves?

Burettslagslova § 8-9 krever samtykke fra generalforsamlingen med minst to tredjedels flertall for tiltak som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold. Om et konkret solcelleprosjekt passerer denne grensen, avhenger blant annet av kostnad, omfang og inngrep. Styret bør få vurdert beslutningsformen i det enkelte prosjektet.

Praktisk anbefaler vi at større solcelleprosjekter legges fram for eierne med et beslutningsgrunnlag som viser investering, finansiering, støtte, forventet produksjon, usikkerhet og konsekvens for felleskostnadene.

Fallgruvene vi ser oftest

• Paneler bestilles før takets tilstand og restlevetid er vurdert.
• Kontrakt inngås før støtteprosessen er avklart.
• Anlegget dimensjoneres etter tilgjengelig takareal i stedet for byggets forbruksprofil.
• Delingsordningen utelates fra beregningen.
• Brann, snølast, drift, forsikring og fremtidig takvedlikehold avklares for sent.

Slik går styret fram

1. Kartlegg tak, forbruk, målepunkter og øvrige vedlikeholds- og energitiltak.
2. Beregn produksjon, egenbruk og økonomi for flere realistiske anleggsstørrelser.
3. Avklar nettilknytning, delingsordning og støtte før bindende bestilling.
4. Legg et samlet og dokumentert beslutningsgrunnlag fram for eierne.
5. Still tydelige krav til prosjektering, kontroll, drift og garantioppfølging.

NEOENERGI bistår fra kartlegging og søknad til ferdig anlegg og garantioppfølging.

Be om en uforpliktende vurdering Se Øvre Haugen