Reduserte effekttopper
Batteriet kan avlaste bygget i timene med høyest effektuttak og dermed redusere kostnader som følger av nettariffen.
Næringsbygg
Batteriet kan redusere kostnader og gi flere bruksområder
Et batterianlegg kan dempe effekttopper, øke egenbruken av solenergi og i enkelte tilfeller gi markedsinntekter. Samspillet mellom batteri, solceller og automatisert energistyring må beregnes for hvert bygg.
Én samlet strategi
Sol, lagring
og styring
For næringsbygg kan solceller og batteri gi større samlet nytte når tiltakene dimensjoneres sammen.
Solcellene produserer lokal strøm. Batteriet kan flytte deler av energien til timer der bygget har større behov eller høyere kostnader. Styringssystemet fordeler kapasiteten mellom byggets behov, effektreduksjon og eventuell markedsdeltakelse.
Det avgjørende er ikke størst mulig batteri, men riktig kapasitet, effekt og styringsstrategi for byggets forbruksmønster, nettariff, solproduksjon og driftsbehov.
01Mulighet for lavere kostnader
Mulige besparelser
Mulighet for lavere kostnader
og bedre kapasitetsutnyttelse
Bedre utnyttelse av solenergi
Overskudd fra solcellene kan lagres og brukes senere, slik at mer av den lokale produksjonen blir værende i bygget.
Flytting til rimeligere timer
Automatisert styring kan lade batteriet når energikostnaden er lavere og bruke lagret energi når strømprisen eller effektkostnaden er høyere.
Mer tilgjengelig effekt
Et riktig dimensjonert anlegg kan gi kortvarig ekstra effekt der nettkapasiteten er begrenset, innenfor avtalte og tekniske rammer.
Utsatte nettinvesteringer
I enkelte prosjekter kan lokal fleksibilitet redusere eller utsette behovet for å øke kapasiteten i nettilknytningen. Dette må avklares med nettselskapet.
Reserve ved avbrudd
Batteriet kan gi reservekraft til valgte laster dersom anlegget prosjekteres med nødvendig frakobling, styring og sikkerhet.
02Fleksibilitet kan ha
Mulige inntekter
Fleksibilitet kan ha
en markedsverdi
Fleksibilitetsmarkeder
Tilgjengelig kapasitet kan i enkelte områder tilbys i lokale fleksibilitetsmarkeder gjennom en markedsaktør som samler kapasitet fra flere anlegg, ofte kalt en aggregator.
Reserve- og balansetjenester
Et prekvalifisert anlegg kan delta i aktuelle markeder for å bidra til balanse og frekvensstabilitet i kraftsystemet.
Prisoptimalisering
Batteriet kan lades i rimelige perioder og brukes når energikostnaden er høyere, dersom prisforskjellen forsvarer tap og slitasje.
Flere verdier fra samme anlegg
Effektreduksjon, lagring av solenergi og markedsdeltakelse kan kombineres når kapasiteten planlegges og prioriteres riktig.
Avtalt tilgjengelig kapasitet
En avtale kan gjøre deler av batteriets effekt og energikapasitet tilgjengelig for en markedsaktør når dette ikke går ut over byggets eget behov.
Markedsinntekter er ikke garantert. De avhenger blant annet av prekvalifisering, teknisk tilgjengelighet, avtale med en aggregator eller balanseansvarlig aktør, prisnivå og hvilke andre oppgaver batteriet skal løse.
Dimensjonering
Riktig system for den faktiske driften
Vi analyserer måledata, effekttopper, driftstider, nettariff, solforhold og fremtidige laster. Deretter vurderer vi batterikapasitet, effekt, kapasitetsfall over tid, garanti, sikkerhet, nettilknytning og styring.
- Måledata per 15 minutter og per time
- Effektbehov og nettbegrensninger
- Solproduksjon og egenbruk
- Brannsikkerhet, beredskap og driftsrutiner
- Avtaler om markedstilgang og aggregering
Et døgn med automatisert styring
Bruk kapasiteten når den har størst verdi
Batteriet kan lades fra sol eller nett i rimelige perioder, avlaste bygget ved effekttopper og reservere kapasitet til andre avtalte tjenester.
Utforsk energikalkulatorenÅrsillustrasjon · dag 1 av 365 · spilles kontinuerlig
Kl. 00:00 · samlet energipris1,10 kr/kWh
Illustrativ brutto driftsverdi hittil i året0 krsolceller og automatisert batteristyring
Solproduksjon0 kWh
Bygget bruker136 kWhNett nå: 136 kWh
Batteri · 1 MWh55 %
Nett · lav pris1,10 kr/kWh
Batteriet lades mens samlet strømpris er lav
00050800:00162124
6 000 kWh forbruk per døgn1 MWh batterikapasitet400 000 kWh solproduksjon per år300 antatte batterisykluser per år
TiltakDriftsdøgnUkeMånedÅr
Solceller1 879 kr13 192 kr57 167 kr686 000 kr
Batteristyring1 215 kr7 010 kr30 375 kr364 500 kr
Samlet brutto driftsverdi3 094 kr20 202 kr87 542 kr1 050 500 kr
I eksempeldøgnet reduseres beregnet energikostnad fra 11 912 kr til omtrent 8 818 kr. Mulig verdi fra effektreduksjon og markedsdeltakelse er ikke inkludert og må beregnes separat. Verdiene kan ikke uten videre summeres, fordi den samme batterikapasiteten kan være nødvendig til flere formål.
Illustrasjonen bruker en variert eksempelprofil på 1,00–2,85 kr/kWh inkludert nettleie. Egenbrukt solenergi er verdsatt til 1,85 kr/kWh og eksportert solenergi til 0,50 kr/kWh, med 90 % antatt egenbruk. Batteriet lades med 900 kWh til 1,08 kr/kWh og leverer 810 kWh i timer med høy pris. Faktisk resultat avhenger av forbruk, solforhold, tariff, styring, virkningsgrad og antall sykluser. Investering, finansiering, drift, vedlikehold, kapasitetsfall og slitasje er ikke trukket fra.
Illustrasjon · ikke sanntidsdata, tilbud eller beslutningsgrunnlag
Komplett økonomisk analyse
Dokumenter verdien før dere investerer
I enkelte prosjekter kan beregnede besparelser og inntekter overstige årlige finansierings- og driftskostnader. Dette må dokumenteres for det aktuelle bygget før en konklusjon trekkes.
Analysen omfatter investering, finansiering, støtte, drift og vedlikehold, energitap, kapasitetsfall over tid, garanti, levetid og fremtidige utskiftninger. På verdisiden beregner vi solproduksjon, prisflytting, reduserte effekttopper og mulige markedsinntekter.
Resultatet vises som kontantstrøm, nåverdi, tilbakebetalingstid og følsomhetsanalyser for blant annet strømpris, nettariff, rente og markedsinntekter.
Be om en innledende vurderingViktig avgrensning
Batterianlegg må prosjekteres og dokumenteres for det aktuelle bygget. Tilknytning, virkning på nettleien, brannsikkerhet, reservekraftfunksjon og markedsdeltakelse må avklares før investeringsbeslutningen tas.
Neste steg
La oss se på bygget
før dere bestemmer tiltak
En kort samtale er ofte nok til å avklare hvor dere bør begynne, hvilket underlag som mangler og om prosjektet kan passe en støtteordning. Tilsagn avgjøres av Enova eller den aktuelle støttegiveren.